Ingenting

Tweet

INGENTING LIVE!

Etter tjue år er tiden kommet for å avsløre en av de best bevarte hemmelighetene i Rock-Norge – hva som faktisk foregår på konsert med Ingenting. Ikke at det er noe Dan Brownsk illuminati-tøys på gang her, det er bare at mange av en eller annen grunn sliter litt med husken dagen etter en helaften med Bandet fra Austrått.

12. april kommer et lenge etterlengtet behandlings-tilbud for amnesingenting-pasienter til ditt nærmeste plate-apotek: Ingenting Live på CD og DVD. Plata er tatt opp litt hist og pist gjennom det siste året – femten låter nennsomt satt sammen til et kompakt Ingenting-sett, stort sett fritt for utenomsnakk og gitarstemming. For å sitere Frank Zappa: “The dog ate the parts we didn’t like”.

På DVD’en finner du også femten låter, plukket fra to veldig forskjellige konserter – en kraftig utblåsning på folken i Stavanger andre juledag i fjor, og en akustisk rødvins-aften(!) på Sandnes Brygge i mai.

Ingenting begynte som et slags laust rock’n'party-kollektiv en gang rundt 1989 (ingen kan helt huske det heller), hvor et varierende antall purunge sandnes-buer lagde låter, festet , øvde og spilte uten noen spesiell plan eller mening. Tekster og melodier kom etter innfallsmetoden, og handlet stort sett om det som skjedde eller lot være å skje rundt medlemmene – ikke noe øl, ikke noe brennevin, ikke moped…

Mange (i hvert fall noen, eller i hvert fall én) vil ha det til at Ingenting er det “Femte Store” bandet i norsk rock. I så fall er det i samme betydning som Ian Stewart, den sjette Stone, eller George Martin, den femte Beatle – viktig for soundet, men alt for ukul til å få være med på bandbilde.

I 2010 har den nåværende konstellasjonen rukket å holde på i snart seks år, siden Kjell Undheim steppet inn for vokal-pensjonist Kjartan Osmundsen, og en annen Osmundsen, Stene, overtok trommene. Bassist Tor Jan Møller har spilt bass siden garasjedagene på Austrått, og de to gitaristene Bård Schanche og Ove Morten Grødeland har vært med siden perioden rundt debut-plata i 1990-91.

Ingenting har nok dessverre utviklet seg litt gjennom disse tjue årene – det skal godt gjøres å unngå å bli litt flinkere til å spille, for eksempel. Det som var et halvkontrollert, men sjarmerende kaos der det ofte kunne være en utfordring å se forskjell på band og publikum, er blitt til et hamster-rompe-tight rock’n'roll-band med én ting på agendaen – å løfte taket. Oppskriften er imidlertid den samme: energi, et sparsommelig, men rock-historisk smakfullt utvalg av akkorder, og gitarsolo i midten.

YouTube Videoer