What it´s all about – en lektyre i festivalopplevelse onsdag 7. Juli

Tweet

Jadda masa, det er riktig hva du kanskje har hørt om vår første festivaldag for 2010. Det regnet, men vet du hva? Det regnet vi med. Dessuten er du for ung til å jabbe så alt for mye om været, og de har meldt ganske så bra vær for resten av festivaldagene. Det ser heller ikke ut som det plager publikum noe videre.

Onsdagens program på hovedscenen var slik:

• Rammsund
• Jorn
• Airbourne
• Saxon
• Megadeth
• Twisted Sister

I Pyroteltet fikk jeg først og fremst sett vinneren av Sokndal Battle of the Bands-konkurransen. Sublime Eyes har jeg dessuten sett på Helgårocken nylig, og der ble jeg imponert over disse ungdomene som spiller nymotens metall, hvor vokalisten såvisst har baller.
På hovedscenen var det Rammund som åpnet showet med sine nynorske tolkninger av Rammstein. Funker det?

Ja. En del pyroeffekter og godt publikumstekke som kombineres med artige Rammstein-tolkninger er en god oppskrift. Rammsund har også et godt samspill som jeg liker, og de viser at de har gjort dette en del ganger før. Tøft, tungt, språkmessig korrekt og kult.
Jorn er Jørn Lande og resten av bandet, og de leverer hver gang. Norges kanskje fremste hardrockvokalist var i slaget som vanlig.

 Ronnie James Dio døde nylig, og Jorn har akkurat gitt ut et helt album som skal være en hyllest til Dio. Dette fikk publikum også oppleve live, og det er lett å høre at Jorn sin hyllest kommer fra hjertet. I sin store egenkomponerte hyllestlåt til Dio, er det både tekstfraser og gitarriff fra kjente og kjære Dio-låter.

Man kan saktens spøre seg om Jørn Lande skor seg på andres død, og har gitt ut denne hyllestplaten til Dio i kjølvannet av hvor aktuelt dette er. Jeg måtte spør Jørn etter konserten.

Det viste seg at albumet var påtenkt og har blitt arbeidet med i to år, men at den først ble ferdig nå. Rett før R.J. Dios død, var det bare bagateller som gjorde at ikke Dio selv fikk hørt sin hyllestlåt fra Jorn. Dette var et prosjekt som Jørn Lande har hatt lyst til å gjøre lenge. Ikke minst siden Dio har betydd så mye for Telemarks store sønn.

Airbourne hviner avgårde i sin AC/DC-verden, og det tøffeste var når vokalist/gitarist fant ut at hele Kvinesdal er hans lekeplass. Plutselig for han utfor scenen, og løp blant publikum. Vaktene hadde kanskje mest problem med å holde følge med den livlige australieren. En artig finurlighet, egentlig.

Saxon er Saxon, og Byford kan fortsatt synge live. I en setning kan dette kanskje kalles for en modernifisert klassisk konsert for kjennere av Saxon.

De to Davene og resten av Megadeth har forstått at Rust in Peace er et av bandets aller beste album. Det krangler jeg ikke med noen om. I min usikkerhet på om hele albumet ble spilt, ble i det minste mye av Rust in Peace fremført. Min største grunn til å gjøre leseren sur i denne omtalen er som følger: Hangar 18 er egentlig en kjedelig låt, og det er den også live. Tenk deg om, så kanskje du er enig.

Ellers var det klassiske låter fra Megadeth. Det merkes at Dave (sjefen) har en litt hesere stemme enn tidligere, og at han ikke alltid klarer å synge som han skulle ønsket.

Kveldens store overraskelse var de skrudde søstrene, og derav denne artikkelens tittel; What it´s all about. Dee Snider og resten av det originale Twisted Sister leverte varene så det sang etter. Ikke bare kan Snider synge enda. Han kan også få publikum til å føle seg velkommen, og dette gjorde han i akkurat passe mengder. Hele øyesletta jublet med på Twisted Sister sine kjente låter, hvor høydepunktene var mange. Det blir vanskelig å ikke nevne The Price, Burn in Hell, I Wanna Rock, S.M.F. og We´re not gonna take it i samme åndedrag.

Det er lenge siden jeg har sett et band som er så ærlige i sin oppførsel, og som ikke bare lot som de koste seg i Kvinesdal. De kom, bergtok, og gikk akkurat når de hadde overbevist om at de fortsatt har fortjent en legendestatus som et av de store fra 80-tallet som fortsatt leverer akkurat det vi vil ha. Nemlig rock ´n´roll med sjel, nostalgiske følelser og trøkk. Gratulerer til kveldens store vinner; Twisted Sister.

Sølve friestad/Tekst
solve@norwayrock.no

Foto: Hanne Sirnes